Bli medlem i LHL - få 15 % rabatt i nettbutikken
Til kassen
Totalt: 0

Meny

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,-

Trygge livreddende hjertestartere

At hjertestartere sammen med god HLR er viktig utstyr for å redde liv er utvilsomt. At de fleste hjertestartere er enkle å bruke er også sant. Tilgjengeligheten for å kjøpe ny hjertestarter er også god og man kan velge mellom mange leverandører i Norge. Med andre ord er det ganske enkelt og greit å anskaffe seg en hjertestarter i Norge, og igjennom dette bidra til økt overlevelse. Det er bra!

Den siste perioden har det kommet en ny hjertestartertype på markedet i Norge. Dette er Hel-automatiske hjertestartere uten sikkerhetsbryter (sjokk knapp). Disse hjertestarterne er pr. i dag lovlig å markedsføre og selge, da de har Norsk brukermanual, CE merke og samsvarserklæring fra produsentene.

Selv om disse er lovlige å selge er de ikke anbefalt av vårt nasjonale organ for gjenoppliving (NRR*).
Dette er fordi de utgjør en økt risiko for bruker og pasient. 
Hel-automatiske hjertestartere mangler sjokk-knapp (har sluttet krets) og sender strømstøt selv uten at brukeren har mulighet til å velge når strømmen slippes fra maskinen.


Hel-automatiske hjertestartere vil varsle med talestemme før støtet slippes av maskinen, men allikevel mener NRR at det kan medføre en risiko for at førstehjelperen kan få utilsiktet strøm igjennom kroppen sin. I tillegg beskriver NRR en bekymring for at pasientens sikkerhet ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved at pasienten også kan få et utilsiktet strømstøt.


Utdrag fra NRR om sikkerhetsutfordringer ved bruk av hjertestartere.

  • Utilsiktet strømstøt til livreddere. Ved all bruk av hjertestartere er det en sikkerhetsutfordring at det sendes strøm gjennom pasientens bryst via de to elektrodene (padsene) som er koblet til brystet. Det er derfor svært viktig at ingen berører pasienten når strømstøtet gis, da dette kan medføre at strøm også går igjennom livredderen. En livredder som har fått utilsiktet strømstøt ved bruk av hjertestarter kan få både brannskader og akutte hjerterytmeforstyrrelser.[3] Vedkommende må vurderes av lege snarest og vurderes innlagt på sykehus for observasjon av hjerterytmen.

    Selv om en helautomatisk hjertestarter vil fortelle omgivelsene at støt blir gitt, er det i slike stressede situasjoner fare for at den type beskjeder ikke blir oppfattet. Det er derfor teoretisk sett økt fare for at livreddere som bruker helautomatisk hjertestarter vil kunne få strømstøt ved å være i fysisk kontakt med pasienten når støtet blir gitt. En halvautomatisk hjertestarter gir først støt når livredderen (fortrinnsvis) har sett at ingen er nær pasienten og deretter trykker på støt-knappen. Denne sikkerhetsbarrieren mangler på helautomatiske hjertestartere og dette må det tas hensyn til i bruk og opplæring.

Utdrag fra NRR sin faglige anbefaling.

  • NRR vurderer det slik at det ikke er noen kliniske eller vitenskapelige holdepunkter for å anbefale helautomatiske hjertestartere fremfor halvautomatiske hjertestartere. NRR er bekymret for sikkerhetsrisikoen ved bruk av helautomatiske hjertestartere, da det kan foreligge økt fare for at utilsiktede strømstøt kan bli gitt til livreddere som er i fysisk kontakt med pasienten når strømstøt avgis.

Andre sentrale momenter 

  • Bekymring hos førstehjelper for utilsiktet strømstøt, kan etter vår oppfatning, medføre en risiko at førstehjelperen kan vegre seg for å ha hendene på pasientens bryst for å utføre brystkompresjoner når en hel-automatisk hjertestarter ankommer stedet, slås på (lyd og lys) eller når elektrodene festes på huden. Da er det naturlig å stille spørsmål ved om hjelperen vil velge å avslutte brystkompresjoner tidligere enn man ville gjort med en halv-automatisk hjertestarter med sikkerhetsbryter (sjokk knapp) der sikkerheten for utilsiktet strømstøt er ivaretatt. Dette kan da potensielt gi færre brystkompresjoner (mindre HLR tid), mindre blod i sirkulasjon (cerebral perfusjon) til hjernen og mulig ett dårligere resultat for pasienten. 
     
  • Undervisningsmaterialet for bruk av hjertestarter må endres og tilpasses to forskjellige typer hjertestartere, noe som kan komplisere undervisningen for legfolk. En bekymring er at ved å blande hjertestartere med hel og halvautomatiske, at det kan skapes usikkerhet ute blant publikum som forlenger tiden frem til første støt. 
     
  • Det vil kunne være utfordrende for 1-1-3 (AMK) å identifisere hvilken type hjertestarter som er på stedet via telefon, og tap av veiledningstid for HLR er naturlig å anta når AMK operatøren ikke vet sikkert om det er en hel eller halvautomatisk hjertestarter du skal bruke og må bruke tid på identifisering. Dette kan forlenge tiden frem til første støt.
     
  • Så langt finnes det ingen evidens i forskning som tilsier at hel-automatiske hjertestartere gir bedre resultat for vellykket gjenopplivning, enn halv-automatiske med den gode sikkerhetsbryteren en sjokk knapp faktisk er.  NRR påpeker at de vurderer det dithen at det ikke er noen kliniske eller vitenskapelige holdepunkter for å anbefale helautomatiske hjertestartere fremfor halvautomatiske hjertestartere.

 

Konklusjon

Det økte risikobildet for pasient og førstehjelper ift. utilsiktet strømgjennomgang (NRR) samt usikkerhet hos hjelper som potensielt kan resultere i utførelse av færre hjertekompresjoner (mindre HLR tid) er grunnlag tilstrekkelig for at vi i LHL Førstehjelp oppfordrer alle som vurderer å gå til innkjøp av hjertestarter om å følge NRR sin anbefaling og anskaffe halv-automatiske hjertestartere.
 

*Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) er et fagråd som utgår fra Den Norske Legeforening sine fagmedisinske foreninger Norsk Anestesiologisk Forening, Norsk Cardiologisk Selskap og Norsk Barnelegeforening. NRR forvalter norske retningslinjer i hjerte-lungeredning (HLR) på vegne av European Resuscitation Council (ERC)

Referanser:

Bruk av helautomatiske hjertestartere - faglig anbefaling fra NRR 13.juni 2019

 

Faktaboks

- Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) er et fagråd som utgår fra Den Norske Legeforening sine fagmedisinske foreninger Norsk Anestesiologisk Forening, Norsk Cardiologisk Selskap og Norsk Barnelegeforening. NRR forvalter norske retningslinjer i hjerte-lungeredning (HLR) på vegne av European Resuscitation Council (ERC) Lenke: 
Norsk Resuscitasjonsråd (nrr.org) 

- Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr i Norge og fører tilsyn med markedsdeltakere og meldt organ. Alle uønskede hendelser med hjertestartere skal rapporteres dit. Lenke: Direktoratet for medisinske produkter (DMP)

- Hjertestarterregisteret er underlagt Helsedirektoratet og  driftes av helsemyndighetene som gjør hjertestartere tilgjengelig for 113-sentralene. Nettstedet 113 Førstehjelp administreres av NAKOS. Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) er en del av Prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus, avd. Ullevål sykehus. Lenke: 113 – Norges offentlige nettsted for førstehjelp

 

Her finner du de halv-automatiske hjertestartere LHL importerer til Norge og anbefaler.

Les mer om hjertestartere på våre fagsider